Abstract
Denne masteroppgaven er en dokumentanalyse av forslaget til ny opplæringslov, NOU 2019: 23 Ny opplæringslov, og som trer i kraft høsten 2024. Studien tar for seg en konkret lovbestemmelse, og ser på hvilke endringer som er foreslått, samt hva som ligger til grunn for disse endringene. Endringene sees opp mot utviklingen av samfunnet, med fokus på skole, for øvrig. Lovbestemmelsen som denne studien omhandler er prinsippet om tilpasset opplæring. I lovforslaget er det foreslått å endre denne betegnelsen til universell opplæring. Studien viser at grunnlaget for en endring finnes i et tydelig behov for en tydeliggjøring av prinsippet om tilpasset opplæring slik det er i dag. Dagens lovbestemmelse om tilpasset opplæring er for lite konkret, og det er usikkerhet rundt om skoler (herunder kommuner) i Norge faktisk oppfyller kravet om å tilpasse opplæringen for å sikre et likeverdig opplæringstilbud for barn, unge og voksne. Studien viser at opprinnelsen til prinsippet om tilpasset opplæring (§ 1-3) har en urokkelig forankring i den sosialdemokratiske diskursen, og er tuftet på tankegangen om at skolen er en arena for alle uavhengig av funksjonsnivå. Sosiale forskjeller skal utjevnes og skolen skal være den arenaen hvor alle får plass i fellesskapet; et fellesskap som også skal ivareta den enkelte elevs utfoldelsestrang. Forarbeider og læreplanverk gir lite forklaringer på hva tilpasset opplæring faktisk innebærer, men selve ordlyden i paragrafen uttrykker at det handler om tilpasninger ut ifra den enkelte elevs forutsetninger og behov. Studien viser at opprinnelsen til universell opplæring (§ 10-1) opprettholder den solide forankringen i den sosialdemokratiske diskursen, med henvendelser til FNs konvensjoner og andre lovverk. Skolen er en arena for alle uavhengig av funksjonsnivå. Selve lovverket, inkludert forskrifter, bærer mer preg av en nyliberalistisk diskurs. Universell opplæring knyttes til kvalitet og utbytte. Individuelle tilpasninger tones ned til fordel for fellesskapet, og det innføres flere «ledd» før den individuelle tilretteleggingen skal finne sted. En kvalitetsskole er en skole som fokuserer på fellesskapet, ikke individet.