Abstract
Denne masteroppgaven handler om Kunnskapsløftet. Den består av tre deler.
Den første delen har vi kalt Intensjon (Intention). Der søker vi å besvare hva som er myndighetenes hensikt med læreplaner. Hvilken rolle har de i samfunnet og hva var grunnen til at en ny læreplan ble introdusert i den norske skolen fra høsten 2006? Denne delen av
oppgaven, som primært er en studie av norske og europeiske dokumenter, utgjør samtidig den teoretiske rammen for oppgaven.
Del to har vi kalt Skapelse (Création). Her søker vi å belyse hvilken plass læreplanen har når lærebokforfatterne skriver nye lærebøker. Vårt materiale består her av intervju med to lærebokforfattere.
Vi ser at læreplanen er meget sentral i deres arbeid med en ny lærebok. Arbeidet med læreboken starter gjerne parallelt med utarbeidelsen av en nye læreplan. Samarbeidet mellom forlag og lærebokforfatter en meget tett, og forlagets konsulenter
kvalitetssikrer læreboken slik at den er i overensstemmelse med læreplanen. Lærebokforfatterne vedgår at Kunnskapsløftet utgjorde en spesiell utfordring ettersom den er en svært åpen læreplan. Den legger ikke metodiske føringer, og presiserer ikke hvilket fagstoff som hører inn under de ulike kompetansemål. Samtidig fordrer den at fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag, og at fremmedspråkundervisningen gjøres praktisk. De understreker imidlertid at de verdsetter den friheten som Kunnskapsløftet gir.
Del tre har vi kalt Handling (Action), og i denne delen er det lærerens handling i praksisfeltet som er i fokus. Vårt materiale består av intervju med tre lærere i ungdomsskolen. Vi har intervjuet dem om deres syn på og bruk av læreplaner. Blant annet har vi spurt dem om hva de synes er det mest utfordrende når det gjelder Kunnskapsløftet. Den gjennomgående oppfatning er at den nye læreplanen er uklar og dermed vanskelig å forholde seg til. Metodefriheten gjør noen av lærerne usikre, og planens åpenhet stiller dem overfor valg som er av et større omfang enn det de er vante med. At fremmedspråkundervisningen skal gjøres praktisk er et begrep som kan tolkes på ulike måter. Vi har også spurt dem om hvilken plass læreboken har i undervisningen. Det fremkommer at læreboken utgjør et ”fast holdepunkt” for lærerne, og er det klart mest benyttede didaktiske verktøy.