Abstract
Thure Erik Lunds roman Uranophilia (2005) tilhører en tetralogi som består av romanene Grøftetildragelsesmysteriet (1999), Compromateria (2002) og Elvestengfolket (2003), hvor Uranophilia er det avsluttende verket. Romanen fører tetralogiens tema rundt den vestlige kulturen videre. Det modernes utslag i kulturen er et sentralt tema i romanen, som gir et kritisk bilde av kulturens utvikling. Denne oppgaven er en lesning av Uranophilia med utgangspunkt i dette temaet.
Sentrale spørsmål i oppgaven er: Hvordan forstår romanens hovedfigur Thomas Olsen Myrbråthen verden, og hvilken teori om den moderne kulturen presenteres med hans livsanskuelse? Hvordan formidler språket i romanen en kritisk avbildning av det moderne, slik det er definert i faglitteraturen?
Uranophilia karakteriserer den vestlige kulturen som en språkorganisme og en verdensmaskinell tilstand. Oppgaven undersøker hvordan romanen fullender tetralogiens teori om den moderne kulturen som en språklig, maskinell tilstand, og hvilke konsekvenser dette får for friheten og for den moderne idé som grunnlag for kulturdannelse. Uranophilia drøfter modernitetens kulturdannelse med utgangspunkt i en forherligelse av natur og tradisjon. Sett i lys av naturen og tradisjonens innvirkning, problematiserer romanen modernitetens tro på frihet, fornuft og fremskritt. For å vise romanens litterære kulturkritikk inngår Slavoj Žižeks teori om kapitalismens maskineri i fremstillingen.
I kontrast til den moderne kulturen, opptrer Thomas som representant for en enkelhetens filosofi eller en eksistenstematikk. Som modernitetens motstykke fremstår natur-, tradisjon- og eksistenstematikken som en protest mot det moderne. Kontrastene natur og kultur, liv og død, fortid og fremtid, det enkle og det moderne utgjør en helhetlig kulturkritikk.
Det første kapittelet i oppgaven er en presisering av oppgavens mål, og en definisjon av sentrale begreper som modernitet, natur og kultur.
Oppgavens andre kapittel er en analyse av tetralogiens tre første romaner, for å vise hvilken forståelse av natur og kultur, av det verdensmaskinelle samfunnet og eksistenstematikkens alternative idé, Uranophilia er fundamentert på. Analysen er ment som et bidrag til undersøkelsen av Uranophilias modernitetstematikk.
Kapittel tre undersøker Uranophilias fremstiling av det moderne, med utgangspunkt i Thomas’ ironiske rolle i teksten. Ludvig forstås som et parodisk bilde på den moderne kulturens forankring i fornuft og vitenskap. Thomas’ verdensteori forstås som kritikk av sansning og fornuft som endelige sannhetsinstanser, og Arnold Wayne leses som romanens kritikk av modernitetens tro på individenes autonomi.
Kapittel fire undersøker romanens drøftelse av friheten, og kapitalismens innvirkning på kulturens verdigrunnlag. Den moderne utviklingen, forstått som teknologisk og kapitalistisk utvikling, leses som begrensende for individenes frihet. Sett i lys av uranophilia som et bilde på tradisjonen og eksistensens sanne natur, forstås romanen som et utrykk for at modernitetens tro på fornuft og fremskritt begrenser individenes autonomi, noe som vil være en illustrasjon av den moderne idé som en utopisk forestilling.
Kulturens forankring i moderniteten vurderes i kapittel fem som et tilbakeskritt for mennesket, fordi den fjerner mennesket fra naturen og fører utviklingen i en maskinell retning. Metaforen om uranophilia og oceanus leses som en fullendelse av tetralogiens natur og
eksistenstematikk. Som kontrast til det moderne bidrar natur-, tradisjon- og eksistenstematikken til en mulig lesning av Uranophilia som en litterær protest mot den vestlige kulturs forankring i modernitetens idé.