Abstract
CFC-beskatning er en internasjonalt anerkjent beskatningsform, til tross for betydelig legislativ kritikk. Nokus-reglene bygger på andre hensyn enn hva som er tilfelle for tilsvarende lovgivning i en rekke andre land, hvilket gir seg utslag i at inntekter fra virksomhet av aktiv karakter generelt er omfattet.
Likevel fremstår de norske reglene utad som om hensynet til norsk næringslivs konkurranseevne ved deltagelse i aktiv og stedbunden virksomhet i lavskatteland er hensyntatt. Rettsområdet har siden reglene kom i 1991, vært gjenstand for en omfattende internasjonal utvikling, samtidig som fritaksmetoden for aksjeinntekter i selskapssektoren er blitt innført i Norge.
Eventuell skatteplikt etter Nokus-reglene avgjøres på grunnlag av samspillet mellom ulike regelverk. Dette er selve kodifiseringen av Nokus-reglene i sktl § 10-60 flg. på den ene side, og det er et nettverk av bilaterale skatteavtaler på den annen side. Nokus-reglenes formål er å beskytte det norske skattefundamentet, mens skatteavtalenes formål er å motvirke uønsket dobbeltbeskatning. Regelverkets struktur og samspillet mellom de ulike kildene gir en rekke uheldige virkninger som påpekt i oppgaven.
I denne oppgaven er utfordringer knyttet til regelverkets nyansering mellom inntekter av aktiv og passiv karakter drøftet, og det er skissert en mulig løsning på noen av de utfordringer som følger av gjeldende regelverk. Finansdepartementet har ved flere anledninger varslet en gjennomgang av Nokus-reglene, og det er å håpe at noe av analysen i denne oppgaven kan være et nyttig innspill til en slik gjennomgang.