Utenlandsadopterte barns tidlige utvikling i sine nye familier. Rapport fra et longitudinelt forskningsprosjekt
Research report; PublishedVersion
Year
2013Permanent link
http://urn.nb.no/CRIStin
1052957Metadata
Show metadataAppears in the following Collection
- Institutt for spesialpedagogikk [548]
- CRIStin høstingsarkiv [30524]
Abstract
Denne rapporten presenterer resultater fra forskningsprosjektet ”Utenlandsadopterte barns tidlige utvikling i sine nye familier” som gjennomføres ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Prosjektet startet opp i 2007 og har fulgt 119 utenlandsadopterte barn fra de kom til Norge og frem til fylte 4 år. Dette longitudinelle forskningsprosjektet gjennomføres parallelt med en større studie ved Atferdssenteret i Oslo hvor en har fulgt opp norskfødte barn i samme tidsperiode. Dette gir unike muligheter til å sammenholde adoptivbarns og norskfødte barns utvikling i tidlige leveår.Barn som adopteres fra utlandet har en spesiell bakgrunn. De fleste av dem har tilbrakt første levetid på institusjon, og det er en kjensgjerning at mange ikke har fått dekket sine behov for trygg omsorg og fysisk stimulering. Ved adopsjon vil barna i tillegg gjennomleve en omstillingsprosess som betyr skifte av omsorgspersoner og miljø.
I den foreliggende rapporten presenteres barnas utvikling på følgende områder; kommunikasjon, grov motorikk, temperament, utagerende atferd, sosial kompetanse og psykisk helse. Resultatene bygger på personlige intervjuer med foreldre som har vurdert barnas utvikling på de nevnte områdene ved følgende alderstidspunkter: kort tid etter at barnet kom til Norge (rundt 12 måneder), ved 24, 36 og 48 måneder.
Samtlige barn som inngår i prosjektet var under 24 måneder da de kom til Norge, og halvparten var rundt 12 måneder. De fleste av barna var adoptert fra Kina, Sør Korea, Colombia, Sør Afrika og Etiopia. Ingen barn var adoptert fra land i Øst Europa og ingen fra Russland. Utvalget av adoptivbarn er imidlertid representativt for barn som ble adoptert til Norge i årene 2007 og 2008.
Sammenholdt med norskfødte barn, ligger de utenlandsadopterte barna etter i kommunikasjon og grovmotorisk utvikling ved ankomsten til Norge og også ved 24 måneder. Fra 36 måneder nærmer adoptivbarna seg de norskfødte barna i grov motorisk utvikling, men ligger fremdeles etter i kommunikasjon. Det er ikke vesentlige forskjeller mellom adoptivbarnas og de norskfødte barnas utvikling på områdene temperament og utfordrende atferd. Forskjellene er heller ikke store på områdene sosial kompetanse og psykisk helse. Adoptivbarna skårer imidlertid lavere på området prososial atferd og noe høyere på utagerende atferd.
Resultatene må oppfattes som meget positive særlig når en tar i betraktning adoptivbarnas noe vanskelige start på livet og den omstillingsprosessen en adopsjon alltid medfører.
Rapporten inneholder også noen sammenlikninger mellom biologiske foreldre og adoptivforeldre. Både mor og far i adoptivfamiliene er nærmere 10 år eldre enn foreldrene til de norskfødte barna. De er alle gift og har et mer stabilt parforhold sammenholdt med de biologiske foreldrene. Adoptivforeldrene gir også uttrykk for å ha noe bedre psykisk helse og er mer tilfreds i livet. Disse forholdene kan ha sammenheng med at adoptivforeldre har en lang fortid sammen ofte preget av ufrivillig barnløshet som de ved adopsjonstidspunktet, har funnet en løsning på. Alle har dessuten vært i gjennom en godkjenningsprosedyre før de kan adoptere et barn. Foreldrene får også tilbud om adopsjonsforberedende kurs, og mange tar i mot tilbudet og har stort utbytte av kurset.
Adoptivfamilier skulle derfor ha gode forutsetninger for å tilby barna trygge og stimulerende oppvekstmiljøer. Dette er nok medvirkende faktorer til adoptivbarnas positive utvikling etter at de er kommet til sine nye familier. Den vanskelige første levetiden og selve adopsjonsprosessen kan imidlertid by på store og uventede utfordringer både for barna og foreldrene. Resultatene fra prosjektet indikerer at tidlig tilknytning og kommunikasjon utgjør sårbare områder for adoptivbarna. Dette må adoptivforeldrene være spesielt oppmerksomme på med tanke på å kunne forebygge eventuelle psykiske vansker senere i livet.