Abstract
Avhandlingen omhandler i hvilken utstrekning en realkreditors misligholdskrav kan gå tapt etter ulovfestede passivitetsregler. Det tas utgangspunkt i de tradisjonelle lovregulerte kontraktsområdene (herunder områdene for kjøpsloven, avhendingslova, håndverkertjenesteloven osv.), hvor det gjennomgående er oppstilt lovfestede reklamasjons- og foreldelsesregler. Hovedfokus for analysen er de tilfeller hvor kreditor har forholdt seg passiv etter å ha fremsatt en rettidig reklamasjon. Problemstillingen er i disse tilfellene om hans krav vil være i behold inntil de er foreldet, eller om ulovfestede passivitetsregler kan gi grunnlag for bortfall før foreldelsesfristens utløp. Også øvrige tilfeller behandles, herunder kreditors passivitet hvor det i kontraktslovgivningen ikke er oppstilt reklamasjonsfrister (særlig i forbindelse med erstatningskrav ved forsinkelse) og kreditors passivitet hvor det gjøres unntak fra reklamasjonsfristene på grunn av grov skyld på debitors side.