Abstract
I alt blei det demed undersøkt og dokumentert 8 kullgroper, 6 tjæremiler, en hulvei og en fangstgrop for ulv (ulvestue) innafor dette delprosjektet. Undersøkelsen har påvist en variert aktivitet i området gjennom hele middelalder, med en mulig kontinuitet opp på 16-1700-tallet. Aktivitetene i området har først og fremst vært knyttet til utnytting av skogen gjennom tjære-og kullbrenning. Det er ikke påvist noen bosetningsspor i området. Aktiviteten må trolig knyttes til nærliggende gårder. Følgende spesielt interessante resultater av undersøkelsen skal trekkes fram: Trekullbrenning i kullgroper ser først og fremst ut til å ha foregått i tidlig middelalder. Dette er noe tidligere enn tyngdepunktet for dateringene av kullgroper lenger nord i Glåmdalen/Østerdalen. Det er påvist stor variasjon i tjæremilenes oppbygning, og dateringene viser at tjærebrenning har pågått i flere faser gjennom middelalder og opp i nyere tid. Videre er både ulvestuas oppbygning og dens eldste datering til 1500-tall, samt gjenbruk i nyere tid spesielt interessant. Disse resultatene representerer til sammen ny og viktig kunnskap både om disse kulturmimetypene, og om aktiviteten i utmarka i denne delen av Kongsvingerområdet. Det er foretatt i alt f]orten C14-dateringer av prøver fra ni av kultuminnene, fordelt på seks tjæremiler, to kullgroper, og en fangstgrop for ulv (NTNU; DF3722).
Prosjektleder: Inger Berg-Hansen.