Abstract
Den 1. januar 2016 ble Ordningen for militært tilsatte formelt iverksatt i Forsvaret. Ordningen innfører to komplementære og likeverdige karriereløp for generalister og spesialister. I innføringen av denne ordningen har det vist seg forskjeller mellom forsvarsgrener. Denne studien belyser hva som kan forklare slike forskjeller og spør: hva kan forklare forskjellene i innføringen av Ordningen for militært tilsatte i Luftforsvaret og Hæren? Studien benytter et bredt teoretisk grunnlag med tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Empirigrunnlaget for analysen er offentlige dokumenter, sekundærlitteratur og syv semi-strukturerte intervju. Samsvarsanalysen er gjort i en todeling som har sett på reformen i en utformings- og en implementeringsfase, som har avdekket en rekke forhold som bidrar til å forklare forskjeller i innføringen av ordningen i de to forsvarsgrenene. Funnene i studien viser at det har vært to ulike tilnærminger til reformen. Innføringen av reformen i Luftforsvaret har i hovedsak vært reaktiv siden endringen skjer først etter at stortingsvedtaket er fattet. Luftforsvaret skjøt fart først etter stortingsvedtaket, da som en påtvungen og toppstyrt beslutning. Det er dog skapt rom i implementeringen for at det kan skje en modningsprosess så ordningen blir naturlig og passende etterhvert. Innføringen av reformen i Hæren er på sin side proaktiv fordi endringen i hovedsak skjedde før stortingsvedtaket ble fattet. Beslutningen var forankret i hele strukturen fra begynnelsen av. Implementeringen har gitt rom for at Hæren kan holde et høyt tempo – de ansatte var allerede innstilt på å bli spesialister, noe som er naturlig siden beslutningen tross alt var drevet av Hæren.