Å dø hjemme
Student paper, others
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2368679Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norsk sammendrag: Norsk sammendrag: Bakgrunn: De fleste pasienter ønsker å dø hjemme. Norge er av de land i verden hvor færrest dør i eget hjem. En av grunnene til at ønskene ikke blir oppfylt er blant annet manglende trygghet blant pårørende. Som kreftsykepleier har vi et ansvar for den helhetlige omsorgen av pårørende til den døende kreftpasienten.
Hensikt: Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke betydning fenomenet mot har i det første møte med pårørende til døende kreftpasienter for å styrke pårørende slik at pasienten kan dø hjemme. Det mellommenneskelige aspektet mellom pårørende og kreftsykepleier i det første møte er i fokus.
Problemstilling: Hvordan kan kreftsykepleier i det første møte med pårørende til døende kreftpasient bidra til å styrke pårørendes mot slik at pasienten kan dø hjemme?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som bygger på kunnskap fra bøker og andre skriftlige kilder, søk i databaser kombinert med egne erfaringer fra praksis.
Resultat: Funn viser at pårørende fant det betydningsfullt å bli sett, hørt og være deltagende. I møte med kreftsykepleier vektlegges tilstedeværelse, øyekontakt, dialog og god kommunikasjon. Nærhet og håp er viktige fundament for omsorg, og får en spesiell dimensjon i omsorgen for pårørende til døende kreftpasienter.
Konklusjon: Å styrke pårørende til døende kreftpasienter slik at pasienten kan dø hjemme bør være et overordnet mål i den helhetlige omsorgen av de pårørende. Kreftsykepleier må være oppmerksom på de pårørendes ulike behov og utfordringer i det første møte. Slik vil kreftsykepleier kunne bidra til at pårørende styrkes i sitt mot slik at pasienten kan dø hjemme. English abstract: Background: Most of the people who are dying, wish to die in their own home. Very few people in Norway get their wish about dying at home fulfilled. One of the reasons that their wishes are not fulfilled, is insecurity among relatives. As oncology nurses, we have a responsibility for general care for the relatives.
Purpose: To study what affect the phenomenon courage has in the first meeting with relatives of a dying cancer patient, and how courage can strengthen relatives, so that the patient can die at home. The interpersonal aspect between relatives and the oncology nurse in the first meeting is in focus.
Problem: How can an oncology nurse contribute to strengthen relatives already in the first meeting, in such way so that the patient can die at home?
Method: This study is a literature study that builds on knowledge from books and other written sources, search in data bases combined with experiences from practice.
Result: Findings show that relatives find it meaningful to be seen, heard and to participate. Presence, eye contact, dialogue and good communication are important in an appointment with an oncology nurse. To have hope and to be close are foundations that are important in health care. These two foundations have a special dimension in the care of dying cancer patients.
Conclusion: To strengthen relatives of dying cancer patients so that the patient can die at home should be a superior goal in the general care of relatives. Oncology nurses have to consider the needs and challenges of relatives already in the first meeting. That way, oncology nurses can contribute to strengthen the relative’s courage, so that the patient can die at home.