Ivaretakelse av kroniske venøse leggsår i hjemmesykepleien
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2759306Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Bachelor i sykepleie [516]
Sammendrag
Problemstilling: På hvilke måter kan sykepleier ivareta eldre pasienter med kroniske venøse
leggsår i hjemmesykepleien?
Teoretisk perspektiv: I det teoretiske kunnskapsgrunnlaget vil teori om kroniske venøse
leggsår bli presentert, påfølgende av sårhelingsprosessen og grunnleggende
behandlingsprinsipper. Vurderingsverktøyet TIMES trekkes frem for å vise hvordan leggsår
kan vurderes på en strukturert måte. Videre vil sykepleierens behandlende funksjon omtales
og Florence Nightingales teorisynspunkter om observasjon trekkes inn. Deretter presenteres
hvilken betydning ivaretakelse av grunnleggende behov i hjemmesykepleien har for
sårtilhelingen, påfølgende av kompetanse og dokumentasjon. Teorikapitlet avsluttes med
juridiske og etiske prinsipper.
Metode: Bacheloroppgaven er en litterær oppgave. Kunnskap fra eksisterende forskning og
relevant faglitteratur er brukt for å besvare oppgaven. Relevante forskningsartikler ble funnet
på bakgrunn av litteratursøk i databasene CINAHL, PubMed og SveMed+. Benyttede
søkeord er: Venous leg ulcer, home health care, home care, kompetanse, knowledge,
sykepleier, nurse, aged, sårveiledning, nutrition, compression, pain.
Diskusjon: I oppgavens diskusjonsdel vil det teoretiske kunnskapsgrunnlaget, funn og
resultater fra forskningsartikler, samt egne erfaringer bli diskutert for å besvare oppgavens
problemstilling. Først trekkes kunnskap og kompetanse om sårbehandling frem, deretter
bedre tid og sikring av kunnskap og kompetanse gjennom opplæring. Videre diskuteres
dokumentasjonens betydning. Til slutt diskuteres hvordan smertelindring, økt mobilisering
og bedre ernæring kan ivaretas i hjemmesykepleien.
Konklusjon: Sykepleiere trenger kunnskap og kompetanse for å ivareta eldre pasienters
venøse leggsår. Ved bruk av internettbasert læringsprogram, praktiske treningsprogrammer
og nettbasert sårveiledning kan kunnskaps- og kompetansenivået økes. Sykepleiere og
ledelsen må ta initiativ og ansvar for at tid til sårstell og kunnskapsheving blir prioritert.
Teoretisk og praktisk opplæring i sykepleierutdanningen er nødvendig og bør implementeres.
Vurderingsverktøyet TIMES bør implementeres i vurderingen og dokumentasjonen for å
sikre kontinuitet og oppdaterte sårprosedyrer. Færrest mulig bør ha ansvaret for
sårbehandling. I tillegg må ernæring, smerter og aktivitet følges opp som en viktig del av
sårbehandlingen.