Er vi forskjellige?: En sammenligning av ulike treningssentermedlemmer. Medlemskarakteristikk, inkludert bakgrunns- og helsevariabler, motiver og sosial støtte
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2766321Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
BAKGRUNN: Hele 1,2 millioner nordmenn er medlem på et treningssenter, og treningssenterbransjen kan være en viktig aktør for å møte helseutfordringene i samfunnet. Fysisk aktivitet (FA) er en kompleks atferd, og til dags dato er det begrensede data om variabler som kan forutsi FA og treningsatferd, hos medlemmer på ulike treningssenter. Denne studien har som formål å undersøke om det er forskjeller i bakgrunns- og helsevariabler, motiver og sosial støtte hos medlemmer på fullskala, nisje og «Fitness Only» treningssenter. Førstnevnte tilbyr et bredt utvalg av fasiliteter. Nisjesentere retter seg mot en spesiell aktivitet eller en kundegruppe, og «Fitness Only» er betegnet som lavpris/ekspress.
METODE: Denne masteroppgaven brukte data fra en tverrsnittstudie gjennomført i Oslo, Norge, fra mars 2020 til desember 2020. Det ble rekruttert 232 treningssentermedlemmer, hvorav 107, 73 og 52 var fra henholdsvis fullskala, nisje og «Fitness Only». Deltakerne besvarte et elektronisk spørreskjema. Bakgrunns- og helsevariabler ble målt med egenutviklede spørsmål fra hovedprosjektet. To validerte instrumenter målte motiver for trening (BREQ-2), og sosial støtte fra familie og venner (Social Support and Exercise Survey).
RESULTAT: Medlemmer på nisjetreningssenter var i gjennomsnitt 9,1 år yngre (33,3±8,4 år versus 42,4±15,2 og 42,4±13,6, p=<0,001), og trente mer (3,8±1,5 ganger per uke versus 2,8±1,6 og 2,6±1,6, p=<0,001) enn henholdsvis fullskala og «Fitness Only». Nisjemedlemmer hadde større grad av autonom motivasjon, med høyere skår på indre regulering (3,6±0,3 versus 3,4±0,7 (fullskala) og 3,3±0,7 («Fitness Only»), p=0,030) og RAI (16,2±2,3 versus 15±3,6 (fullskala) og 14,4±4 («Fitness Only»), p=0,013). «Fitness Only» hadde høyere skår på amotivasjon (0,1±0,3 versus 0±0,1 (fullskala og nisje), p=0,037). Nisjemedlemmer opplevde større grad av sosial støtte fra familie og venner, og hadde høyest totalskår (36,4±8,2) sammenlignet med fullskala (29,7±8,6) og «Fitness Only» (29,9±10,5) (p=<0,001).
KONKLUSJON: Medlemmer på nisjetreningssenter var yngre, hadde hyppigere ukentlig treningsfrekvens, og høyere grad av autonom motivasjon. I tillegg opplevde de mer sosial støtte fra familie og venner sammenlignet med fullskala og «Fitness Only». «Fitness Only» medlemmene opplevde høyere grad av amotivasjon sammenlignet med medlemmer på fullskala og nisjetreningssenter.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2021