Idrettscoaching i en eliteserieklubb
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2837173Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven undersøker hva som kjennetegner idrettscoachingen til to trenere tilknyttet juniorlaget til en toppfotballklubb. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan fremstår idrettscoachingen til trenerne i juniorlaget til en eliteserieklubb?
Studien belyser trenernes fremtredende lederprinsipper og pedagogiske metoder og tilnærminger. Disse aspektene ses i sammenheng med fotballspillets egenart og kompleksitet. Med utgangspunkt i et moderne syn på idrettscoaching, undersøkes det hvorvidt det tilrettelegges for spillernes fortolkninger og refleksjoner i læringsprosessene. Oppgavens underproblemstilling er: I hvilken grad la trenerne, gjennom en utøversentrert og involverende tilnærming, til rette for spillernes refleksjoner og fortolkning knyttet til egne handlinger?
Undersøkelsen er kvalitativ, og er gjennomført ved deltakende observasjon. I en to måneders periode observerte jeg 16 treninger, åtte med hver av trenerne. Feltsamtaler med trenerne utgjør et viktig supplement til observasjonene, og bidrar til en økt forståelse av bakgrunnen for valgene deres. Laget spilte ikke kamper i den aktuelle perioden, og analysene knytter seg hovedsakelig til trenernes praksis i forbindelse med treningene.
Trenerne, som er blitt gitt pseudonymene Kjetil og Jørgen, representerte ulike lederprinsipper og pedagogiske metoder og tilnærminger. Begge var tydelige på hva de ønsket fra spillerne, men på forskjellig vis. Kjetil representerte ofte en autoritær trenerstil, gjennom instruerende og strenge tilbakemeldinger. Jørgen fokuserte gjennomgående på spillernes positive involveringer i treningssituasjon, og forsterket vellykkede handlinger gjennom ros.
Trenerne tilrettela for aktiviteter som vektla spillernes håndtering av fotballspillets komplekse spill-motspillsituasjoner. Begge ivaretok balansen mellom styring og frihet, men Kjetil var mer styrende enn Jørgen. Kjetil serverte ofte spillerne svaret, mens Jørgen ofte inntok en spørrende tilnærming. I lys av moderne idrettspedagogiske bidrag la Jørgen i størst grad til rette for spillernes refleksjoner, fortolkning og eierskap.